Velg sykdom

Her kan man velge hvilket smittescenario man vil se spredningskart for. Spredningsfaren som er forbundet med et smittestoff er ikke bare avhengig av strømbildet, men også av egenskapene til smittestoffet. En viktig faktor som gjør situasjonen komplisert er at potensialet for smitte varierer avhengig av hvor lenge smittestoffet har vært flytende i vannet. Det er store usikkerheter rundt disse prosessene og det er vanskelig å inkludere dette i spredningsmodelleringen på en måte som gir en høy grad av sikkerhet. Smittespredningsproblematikk i dag dreier seg i stor grad enten om virussykdommer eller parasittiske lakselus, og i dette prosjektet er det derfor forsøkt å indikere hvordan spredningsmønsteret for disse kan bli basert på noen enkle antakelser om smittepotensial. Man kan velge å se resultater fra spredningssimuleringer med partikler som representerer tre forskjellige smittestoff:

1. Virus (for eksempel ILA og PD)

Smittefaren er høyest umiddelbart etter utslipp og reduseres deretter gradvis.

1. Parasitt

Smittestoffet har en periode umiddelbart etter utslipp der det ikke representerer smittefare (naupliuslarvestadiet), for deretter å utgjøre en fare (copepodittstadiet).

1. Referanseutslipp

Konstant smittefare i hele simuleringsperioden.

Dette kan illustrere med smittepotensialkurver som representerer ulike smittestoff.  Kurvene som er brukt i prosjektet er illustrert grafisk i figuren under.

For Troms gjelder følgende smittepotensialkurve for spredningskartene:

Viruspartiklene (rød kurve) har høyest smittepotensial umiddelbart etter utslipp. Deretter reduseres dette gradvis mot null etter 30 dager. For parasittpartiklene er situasjonen litt annerledes. Det er ingen fare de første sju dagene og smittepotensialet er derfor null frem til dag 7. Deretter økes smittepotensialet til maksimum ved dag sju og reduseres gradvis mot dag 25. Disse forskjellene i smittepotensialkurver vil gi betydelige forskjeller i spredningskartene for disse to sykdommene. Det er viktig å huske på at dette bare er eksempler som ikke nødvendigvis representerer virkeligheten til enhver tid. Stadieutviklingen til lakselus er for eksempel svært avhengig av temperatur, og kurven kan være forskjellig ved ulike oseanografiske forhold. I tillegg til simuleringer for virus og parasitt er det gjennomført en referansesimulering der smittepotensialet er konstant fra utslippstidspunkt (dag 0) til dag 20 (blå kurve). På grunn av de store usikkerhetene rundt smitteprosesser kan ikke resultatene forventes å være helt nøyaktige, men de gir likevel nyttig informasjon om hvordan ulike smittestoff påvirker resultatene.

For Finnmark gjelder følgende smittepotensialkurver for spredningskartene:

Viruspartiklene (rød kurve) er uendret fra Troms, men den nye striplede svarte kurven er hvordan lakselus blir vektet i Finnmark. Denne endringen ble innført 20.12.2019. Lusene bruker 50 døgngrader på å gå fra naupli-stadiet til kopepoditt-stadiet. Fra dag 0 har de en dødelighetsrate på 17%. Fra de blir smittsomme kopepoditter har de en overlevelsestid på 12 dager. Dette gir hver partikkel en unik smittekurve basert på temperaturen den utsettes for. Eksempelet vist er gitt at temperaturen er konstant 10 grader for partikkelen de første 5 dagene..

For PO7:

For PO7 brukes smittepotensialkurve i hh. Til Samsing et al., 2016: Francisca Samsing, Frode Oppedal, Sussie Dalvin, Ingrid Johnsen, Tone Vågseth, and Tim Dempster. Salmon lice (Lepeophtheirus salmonis) development times, body size, and reproductive outputs follow universal models of temperature dependence. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences. 73(12): 1841-1851. https://doi.org/10.1139/cjfas-2016-0050. Denne smittepotensialkurven vil være ganske lik den som vist for Finnmark (ny laksekurve i tilfelle for parasitt, ikke grønn)